Hvordan få seniorer med minoritetsbakgrunn til å delta i lokalmiljøet?

Minioriteter i frivillighet.png
Foto: Thomas Andrew Koonce, Helsedirektoratet

Våg deg ut av kontoret, oppsøk nye mennesker og vær nysgjerrig på hva som skal til for at den du møter lar seg engasjere, er det klare rådet fra de ansatte i Bydel Alna.

Bydel Alna var en av kommunene deltok i prosjektet Mobilisering av seniorressursen i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge i 2021. Her deler ansatte ved seniorsentrene i bydelen, seniorveiledertjenesten og Haugerud Frivilligsentral råd og erfaringer med å inkludere seniorer med minoritetsbakgrunn i frivilligheten. 

Effektive metoder

Fatima

Fatima er en eldre kvinne uten noe særlig sosialt nettverk og lite å fylle dagene med. Hun har sluttet å lage mat, som hun tidligere elsket, og datteren er bekymret. Gjennom sitt nettverk oppdager datteren muligheten for at moren kan engasjere seg som frivillig. Sammen besøker de Frivillighetssentralen, og lukten av linsesuppe møter dem i døren. Fatima lyser opp! Ansatte og frivillige er imøtekommende, og spør hva som er viktig for Fatima. Hun loses inn i en aktiv og flerkulturell hverdag der hun føler seg verdsatt. Fatima har funnet tilbake til gamle kokkekunster over grytene, og bidrar som frivillig i bydelen.  

Fatima er en fiktiv person basert på reelle historier fra Bydel Alna i Oslo kommune. Bydelen har en mangfoldig befolkningssammensetning med 149 ulike nasjonaliteter, og god erfaring med å komme i kontakt med seniorer med minoritetsbakgrunn. Ambisjonen er at flest mulig skal engasjere seg og delta i nærmiljøet, for eksempel i aktiviteter, medvirkningsprosesser eller frivillighet. Ansatte i bydelen bruker effektive, godt utprøvde og kanskje litt utradisjonelle metoder for å oppnå kontakt med og engasjere seniorene. 

Aktive og frivillige lever lenger 

Bydel Alna er opptatt av å komme kontakt med fremtidens pensjonister for å aktivisere dem og bidra til bedre helse hos seniorene. De kaller dem “de unge eldre”, og målgruppen er gjerne rundt 60 år. Noen er uføre, ofte med helseplager:

− En aktiv og god hverdag er hovedmålet, men frivillighet er alltid bak øret, sier de i Bydel Alna.

Det er godt kjent at det er helsefremmende å være i aktivitet og del av et sosialt fellesskap, gjerne som frivillig, hvor man får kjenne at noen trenger en.

− Frivillighet er ikke hovedmålet, men frivillige lever lenger, fortsetter de. En frivillig har fortalt at: “Jeg får så utrolig mye tilbake når jeg får bidra til at våre besøkende har hatt en koselig dag”. 

Et åpent hei 

Frivillighetskoordinator mener at en viktig inngangsport til aktivisering er et åpent hei. Ofte er det ikke mer som skal til for å komme i kontakt med folk i bydelen.

− Det å vise interesse, være positiv og imøtekommende er avgjørende, sier seniorveilederen.

Hvordan få seniorer med minoritetsbakgrunn til å delta.png
Foto: Thomas Andrew Haugen Koonce, Helsedirektoratet

Bydelen har en åpen tilnærming, og spørsmålet “Hva er viktig for deg?” skaper et godt utgangspunkt for å utforske interesser og ressurser hos seniorene. De ser nemlig på alle som ressurser:

− Det er viktig at seniorene ikke får følelsen av at “nå kommer kommunen og skal hjelpe deg”. 

Seniorer med minoritetsbakgrunn er en mangfoldig gruppe, og bydelen er bevisste på at de må jobbe på mange forskjellige måter.

− Det viktigste er å være der de er. Seniorene kommer ikke løpende inn på kontoret mitt, sier seniorveilederen.

Hverdagen består av ulike former for oppsøkende virksomhet. Møter ansikt til ansikt fungerer aller best. Derfor står seniorveilederen ofte på Tveita-senteret, er på besøk i lag og foreninger, står på stand på festival, morsmålsdag og andre arrangementer. 

Døråpnere og jungeltelegrafen 

I tillegg til et åpent hei, et varmt smil og kontakt ansikt til ansikt, løfter Bydel Alna frem det de kaller “døråpnere” som essensielt for å komme i kontakt med seniorer med minoritetsbakgrunn. Døråpnere er ressurspersoner i lokalmiljøet som har tilgang eller kjennskap til ulike grupper som ikke snakker godt norsk og/eller er passive i nærmiljøet. Døråpnerne kan også være pårørende. De fungerer som et mellomledd i kommunikasjonen med denne gruppen, og er en måte å komme i kontakt med seniorene på utenfor etablerte kanaler. 

Døråpnerne er viktige for at jungeltelegrafen flyter godt, enten det er på arabisk, pakistansk eller urdu. Seniorer med minoritetsbakgrunn benytter seg ikke av digitale kanaler i like stor grad som andre, og vet ikke nødvendigvis hvordan man skal koble seg på eksisterende aktiviteter, medvirkningsprosesser, eller bli frivillig. Bydelen er derfor opptatt av å finne døråpnerne og spille dem gode, opprettholde kontakten og vise at de verdsetter deres innsats.  

Jobber aktivt med lag og foreninger

For å finne døråpnerne bruker Bydel Alna tid med lag og foreninger.

− Vi har faste møter med Bydelsmødrene annenhver måned. De introduserer oss igjen til andre grupper. Så er vi i gang, forklarer Bydel Alna.

Både seniorsenterne, seniorveilederne og Frivilligsentralen samarbeider aktivt med et mangfold av lag og foreninger, i tillegg til andre offentlige tjenester eller private aktører. Bydel Alna ser potensialet for mer strukturert samarbeid, særlig på tvers av aktører og tjenester i bydelen og i Oslo. 

“En koselig stue” 

Når kontakten er etablert, er det viktig å kunne invitere seniorene til et hyggelig og meningsfylt sted. Dette kan være et samlingspunkt og en arena der man kan bli kjent med andre, selv om man er frivillig andre steder. De fleste liker å bli invitert inn i “en koselig stue” hvor det dufter av nytrukket te, kaffe eller varmende suppe. Bydelen har god erfaring med å lage avtaler og ta seniorene varmt imot. Mat er en sentral del av dette:

− Å dele et måltid er en god og relasjonsbyggende start. 

Fellesskap rundt aktivitet 

I tillegg til “en koselig stue”, har bydel Alna erfart at aktivitet er viktig for å integrere seniorer med begrensede norskkunnskaper. Strikking, trening og matlaging gjør at språkbarrierene ikke blir så fremtredende. Det er en slags døråpner til integrering — og frivillighet.

− Alle kan ikke bli frivillige, men det er lettere å skape dugnadsånd når man har kommet i gang med en aktivitet, sier seniorveilederen.

Bydel Alna forteller om flere erfaringer med seniorer som tilbyr seg å handle for eldre med begrensede ressurser eller å lage mat, slik som Fatima. Leder ved Furuset seniorsenter forteller at de jobber variert med informasjonsarbeid for å sikre at seniorer på seniorsenteret speiler bydelens befolkning. Frivilligsentralen påpeker også at mye verdifullt foregår uorganisert og under deres radar.  

Våg deg ut! 

Bydel Alna gir følgende råd til andre som vil lykkes:

Våg deg ut av kontoret, oppsøk nye mennesker og vær nysgjerrig på hva som skal til for at den du møter lar seg engasjere. 

For Fatima var det lukten av varm linsesuppe på Frivillighetssentralen som minnet henne om gleden over grytene. I dag får flere seniorer med minoritetsbakgrunn glede av at Fatima fant tilbake til gamle kokkekunster. “Aktivisering, engasjement og frivillighet sprer seg som ringer i vannet” avslutter Bydel Alna.