På høring til Bo trygt hjemme-reformen

Frivillighet, bolig, forventningsavklaring og begrepsbruk. Dette var blant sakene rådsleder Berit Brørby løftet frem da hun deltok på åpen høring om Bo trygt hjemme reformen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

I juni la regjeringen fram sin Bo trygt-hjemme reform. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn, at flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem.

Rådet for et aldersvennlig Norge er utnevnt av regjeringen. Deres mandat er å skulle arbeide for et mer aldersvennlig Norge på tvers av sektorer, organisasjoner, bransjer, næringer og forskning knyttet til Bo trygt hjemme-reformen. 

Her er noen av punktene fra rådets innspill:

Frivillighetspolitikk

Frivilligheten inngår som en betydelig bidragsyter i den nye reformen. Det må iverksettes en systematisk frivillighetspolitikk som ivaretar et aldersvennlig samfunn, beredskap, folkehelse, barn og unge. Frivilligheten må få en forutsigbar finansiering. Og alle kommuner må utarbeide en egen frivillighetspolitikk. Det bør legges en plan for hvordan offentlig og frivillige kan samarbeide om økt deltakelse i frivilligheten. 

Bolig 

Det må iverksettes omfattende boligtiltak som sikrer at det finnes boliger tilpasset eldre som ikke trenger heldøgns tilsyn på sykehjem. Skal vi bo trygt hjemme så lenge som mulig, må vi være sikre på at det er trygt både i form av at boligen fungerer og at det å bo hjemme ikke fremmer ensomhet. Hvordan dette skal løses må konkretiseres og planlegges, tilpasses både urbane og mindre befolkede strøk. Det er også behov for en klarere boligpolitikk knyttet til å eie en bolig vs. leie. 

Forventningsavklaring 

I Kantars Helsepolitisk barometer 2023 svarte åtte av ti nordmenn at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Men det er uklart hva som ligger i dette. 6 av 10 sier at de selv bør betale selv for nødvendige aldersvennlig tilpasning av boligen, men med støtte fra stat eller kommune. Befolkningen må i større grad bli informert om hva de kan forvente at det offentlige dekker, da mye er uavklart knyttet til hva som er realistisk å få til. Rådet mener det må gjøres en forventningsavklaring med befolkningen rundt det å bli eldre. Hva ligger i trygghet, og hva kan forventes av hjelp og tjenester som de eldre vil trenge. 

Begrepsbruk 

Rådet for et aldersvennlig Norge vil på det sterkeste henstille til at det skilles i aldersvennlig og demensvennlig. Et aldersvennlig samfunn og et demensvennlig samfunn har selvsagt mye til felles, men det er uheldig å knytte en spesifikk diagnose til betegnelsen aldersvennlig samfunn som allerede er i ferd med å bli godt innarbeidet. 

Les hele høringsinnspillet her.