FNs internasjonale eldredag 1. oktober

Postet: 01.10.23 (oppdatert 01.10.23)
To ungdommer hjelper en eldre dame å stå på stylter.
I 2022 og 2023 har Senteret for et aldersvennlig Norge lagt til rette slik at norske byer og tettsteder kan arrangere Generasjonslekene - et arrangement med aktiviteter som bidrar til mangfold og inkludering på tvers av generasjoner. Bildet er fra Generasjonslekene i Lier. Foto Thomas Andrew Haugen Koonce / Senteret for et aldersvennlig Norge.

​​​​​​​Årets markering av FNs internasjonale dag for eldre oppfordrer til tettere samarbeid på tvers av generasjoner. Det er også en viktig ingrediens i arbeidet med å skape et mer aldersvennlig Norge.

Artikkelen er 154 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Med utgangspunkt i Menneskerettserklæringen er verdien av møter og samarbeid på tvers generasjoner blant stikkordene for eldredagen 1. oktober. Spørsmålet som stilles er hvordan ulike generasjoner kan samarbeide for en bedre fremtid?

Hvorfor er samarbeid på tvers av generasjoner så viktig?

Kunnskapsoverføring. Innovasjon og kreativitet. Bærekraft. Fellesskap og sosiale bånd. Inkludering. Ser vi samlet på de ulike verdiene som skapes når generasjoner møtes, så er de mange.

Ulike perspektiv fra ulike aldersgrupper kan føre til innovasjon og kreativitet. Gjennom samarbeid kan verdier, kunnskap, kulturell forståelse og praktisk kompetanse overføres, bevares og bygges videre på. 

Å samarbeide på tvers er også et spørsmål om sosialt ansvar. Det handler om å bygge et mer inkluderende samfunn. Det bidrar til at generasjonskløfter og konflikter blir mindre. Vi får større forståelse for hverandre.

Samarbeid på tvers av generasjoner er samlet sett en nøkkel i utviklingen av sterke, dynamiske samfunn som kan tilpasse seg endringer og løse komplekse problemer.

Generasjonsmøter i et aldersvennlig Norge

I et aldersvennlig samfunn skal det være møteplasser og arenaer der ulike generasjoner kan møtes til aktivitet og samvær. Dette kan også bidra til å redusere alderisme - de negative holdningene og stereoptypiene vi kan ha for ulike aldersgrupper.

I Senteret for et aldersvennlig Norge jobber vi derfor med ulike prosjekt for å inspirere, engasjere og nettopp løfte frem verdien av generasjonsmøter. I bunn og grunn handler arbeidet i stor grad om å bidra til en holdningsendring. Det handler om at vi ikke må se "de eldre" som et dyrt problem, men som den viktige ressursen de er.

Generasjonsleker over hele landet

Eldre mann i en elekstrisk rullestolbil kaster håndball mens en ung dame og en liten gutt står ved siden av og heier
Foto: Thomas Andrew Haugen Koonce / Senteret for et aldersvennlig Norge

De to siste årene har over 40 byer og tettsteder over hele landet arrangert Generasjonslekene. Dette er nettopp en møteplass med mulighet for å skape entusiasme og samhørighet, på tvers av generasjoner i lokalmiljøet.

I 2024 gleder vi oss til å legge til rette slik at enda flere byer og kommuner kan få muligheten til å arrangere Generasjonslekene. Tilbakemeldingene fra både årets og fjorårets arrangører er at arrangementet i stor grad bidrar mangfold og inkludering på tvers av generasjoner.

Ofte står besteforeldre og foreldre på sidelinjen, men det er ikke gjeldende på Generasjonslekene. Dette skaper fine avbrekk i fra hverdagen og barna får oppleve andre sider ved både foreldre og besteforeldre

Arrangør 2023

Fremtidens møteplasser på tvers av generasjoner

Mann står på scenen

Møteplasser på tvers av generasjoner var også en viktig ingrediens da vi arrangerte årets utgave av konferansen Sammen for et aldersvennlig Norge.

På scenen stod innledere fra offentlig, frivillig, privat og akademia som delte erfaringer og eksempler på betydningen ulike møteplasser har i utviklingen av mer bærekraftige og aldersvennlige samfunn.

Vi utfordret også deltakerne til å lage en fremtidsfortelling. Gruppevis laget de flere kreative historier om hvordan en møteplass for flere generasjoner kan være i fremtiden.

Dame skriver på et oppgaveark.

Her er to av flere fortellinger fra dagen:

Det menneskevennlige bydelshuset

Det står et stort bydelshus midt i bydelen. Det drives av offentlige, private og frivillige i fellesskap. Her arrangeres det sosiale aktiviteter som er gratis, åpne for alle og ikke gjør forskjell på folk ut ifra, for eksempel alder. 
Stedet er lavterskel, åpent alle dager i uka og med en stor enkel analog tavle som viser alt på programmet. 
Stian på 10 og Aisha på 13 liker begge soppturene som arrangeres. I tillegg til sy-kurs, strikkekurs, matlagingskvelder og så videre. Her kan kunnskap deles mellom generasjonene. 
Virksomheter og privatpersoner som har brukbart utstyr, ting, mat som de vil gi – gjør det. Opplæring i instrumenter og der alle er med. Vi fokuserer ikke på en enkeltperson som hovedperson i fortellingen fordi fellesskapet – alle aldre – står i sentrum. 
Utenfor huset er det et stort grøntområde der det arrangeres yoga med mer, og der folk også har plass til å bare være. Tiltak som loppis, lage mat fra bunn, bi-røkting og andre inkluderende aktiviteter er både miljøvennlig og billig.
 

Lykkebo på Lade

Hei, jeg heter Dag. Jeg har hatt et hardt liv, og har levd litt på skråplanet. Frem til nå.. 

Jeg bor i andre etasje på Lykkebolig på Lade i Trondheim. På dagtid er jeg nede på verkstedet, for jeg er veldig handy. Hit kommer også Trine, alenemor, og får hjelp av meg av og til. 

Per og Morten er pensjonister, og bor i første etasje. De er gamle snekkere, så de produserer gode produkter til resten av Lykkebolig. 

Minst tre ganger i uka møtes vi på felleskjøkkenet. Dit kommer også Ali fra Afghanistan og Eli fra Ghana sammen med sine barn. Vi lager spennende mat sammen, og her snakker vi mye om hvem som trenger hjelp til hva og hvem som kan hjelpe hvem. 

Flaks at vi har buss rett utenfor huset og tennishall som vi kan bruke i huset ved siden av. Naboene mine Per og Stine er studenter. Her bor de billig og bidrar.