– Dette er det beste vi har gjort

De ville bli gamle sammen, og realiserte drømmen om et seniorbofellesskap. 16 år etter innflytting er de glad de turte å satse. 

Skrevet av Eli Johanne Haugen/Hamar Arbeiderblad

Ideen om et bofellesskap for seniorer slo rot blant fire vennepar som kjente hverandre godt gjennom Hamars folkemusikkmiljø. Det var en trang fødsel, og de bød på flere tomter før de endelig lyktes. Det er nå nesten 20 år siden.

Når HA finner vegen til bofellesskapet ViveNova på Solvang en lys sommerkveld i juni, pusler folk på terrassene sine rundt en plettfri gressplen på inntunet. Seks boenheter sammen med et stort felleshus omkranser tunet.

Opplevelser og hygge

Beboerne tar plass i den innglassede hagestuen på felleshuset og byr på kaffe. Her samles de en kveld i uka til uformell prat. Det er en munter gjeng som samles, med mye felles historie og gode opplevelser sammen.

Jørgen og Anne-Grete Fredheim er i dag de eldste beboerne i ViveNova med sine henholdsvis 85 og 82 år.

Det var de som på en av sine Spania-turer fikk tips om et tilsvarende bofellesskap som tiltalte dem. ViveNova er for øvrig latin, og betyr «bo på nytt».

Ideen ble luftet allerede på 1980-tallet, før de fire parene startet å jobbe mer konkret med den på slutten av 1999.

– Jeg har ikke angret en dag. Dette er det beste vi har gjort, sier Anne-Grete.

– Livet er i forandring. Vi må tilpasse oss etter hvor man er i livsløpet, supplerer Jørgen.

Satt med store eneboliger

De fire opprinnelige venneparene satt da med store eneboliger og hager. Barna hadde flyttet ut, og parene var enten i pensjonsalderen eller nærmet seg.

De ønsket seg en mer lettstelt bolig som tilrettela for alderdommen, i et støttende fellesskap hvor alle kunne hjelpe alle.

I Norge både var og er det få slike bofellesskap. De måtte til Danmark og Sverige for å hente inspirasjon og kunnskap.

I Hamar jobbes det for tiden med en mer kollektiv boform på Møystad gård på Hjellum, inkludert et seniorfellesskap.

Tapte flere budrunder

Det var etter dialog med daværende Hamar og omegn boligbyggelag (i dag en del av OBOS) at det løsnet. De stiftet borettslaget ViveNova.

I noen år deltok de i budrunder om tomteområder både i Hamar og Stange, men tapte mot profesjonelle utbyggere. Det var også tilfellet på tomta i det som senere ble Kavegen.

Men Hedalm Anebyhus, som fikk tilslaget på hele tomteområdet, var positive til at ViveNova fikk bygge på en del av området. I 2005 sto boligene klare for innflytting.

Store fellesområder innomhus er ikke veldig vanlig i moderne boligprosjekter fordi det er dyrt. Men de fire opprinnelige venneparene var veldig tydelig på at fellesfunksjoner var en stor del av grunntanken.

Stort felleshus

Felleshuset har garasjer, verksted og boder i kjelleren. På grunnplanet har de felles spisesal med kjøkken og to gjesterom. Boenhetene har også egne gjesterom, men beboerne er skjønt enige om at det er kjekt å ha god plass til gjester.

– Hender det at dere blir uenige om hvem sin tur det er til å disponere gjesterommene?

– Nei. Vi skriver oss opp på liste. Det har aldri vært noe problem, sier Anne-Elise Bøhle.

Felleshuset har nesten blitt som et lite grendehus på Solvang. Her kan folk leie seg inn når de skal ha mindre selskaper.

Felleshuset benyttes også til fellesmiddager en gang iblant, og de feirer bursdager og enkelte høytidsdager sammen. Damene har strikkekafé.

Ønsket velkommen

I årenes løp har det skjedd noe utskifting av beboere av naturlige årsaker. Nils-Jørgen Hervig og Kari Amlie Hervig er de siste som har flyttet inn. De flyttet fra en enebolig i byen og ønsket en enklere tilværelse.

– Å bo slik er så bra. Vi kjente ikke de andre fra før, men kjente til ViveNova og hadde sett det da det var nytt. Vi er veldig fornøyd med det sosiale livet her. Vi har følt oss velkommen fra første dag, sier Kari.

Selv om det er lagt til rette for mye fellesskap, har hvert par/enslig sin egen private boenhet med livsløpsstandard.

Innvendig vedlikehold er den enkeltes ansvar, mens utvendig vedlikehold er borettslagets ansvar. Så langt har de ordnet det meste på dugnad. Den dagen de ikke orker det lenger, er de klare på at de må kjøpe seg hjelp.

Hagearbeid på fellesarealene ordner de i fellesskap. De vet hvem som liker å gjøre hva.

– Jeg ser at dere har en plettfri gressplen på tunet. Hvem er det som ordner den?

– Vi har anskaffet robotklipper, ler gjengen.

– Og hva heter den?

– Alfred!

– Ferdinand!

– Robert!

Nå skal det sies at robotklipperen ikke lyder noen av navnene.

Hjelpe og dele

Å kunne hjelpe hverandre i alderdommen var en vesentlig tanke da de opprettet bofellesskapet.

Da Anne-Grete og Jørgen måtte haste hjem fra Spania i mars 2020 på grunn av koronaen, måtte de i karantene. Da var de glad de hadde gode naboer som kunne hjelpe til med å handle og sette varene på trammen.

– Men kan det bli for tett å bo slik?

– Det er det mange som lurer på. Folk bor tettere i rekkehus og blokker enn det vil gjør, sier Thor Hermann.

– Det har jeg aldri kjent på. Vi har barna våre i andre deler av landet. Å bo slik representerer en stor trygghet både for oss og barna våre, sier Anne-Grete.

– Vi hjelper hverandre om det trengs, men renner ikke ned dørene hos hverandre. Det er lett å spørre om å få låne, og det er lett å dele. Man kommer langt med respekt, tillit og romslighet, sier Anne-Elise.

– Her er du aldri alene om du ikke vil være alene, sier Anne Ma Emanuelsen.

Et aldersvennlig Norge

I starten vekte det spesielle bofellesskapet interesse i lokale og nasjonale medier.

I det siste har bofellesskapet vært med på filmopptak for kampanjesidene til Helsedirektoratet og Senteret for et aldersvennlig Norge. I en video på cirka fem minutter om ViveNova formidles kunnskap om arbeidet med å gjøre Norge til et aldersvennlig samfunn.

Kampanjen skal inspirere folk på 55 pluss til å planlegge alderdommen og til å reflektere over hva de trenger for å ha et godt liv hele livet og en trygg og god alderdom.

Aldersvennlige lokalsamfunn vil bidra til å gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Det handler om at vi skal bo hjemme lengst mulig, kunne oppholde oss i nærmiljøet, ha aktiviteter vi har lyst til å delta på og muligheten til å komme oss dit.

Beboerne på ViveNova er sikre på at det sosiale fellesskapet og det at de hjelper hverandre både forebygger og utsetter behovet for offentlige omsorgstjenester. Og ikke minst er det en stor trygghet i at det alltid er en nabo i nærheten som kjenner deg og kan trå til.

– Denne måten å bo på kan spare det offentlige for store beløp, mener Thor Herman.

Aktive virkemidler

Representanter fra ViveNova har vært invitert til konferanser i kommunal regi for å fortelle om sitt prosjekt og erfaringer.

Det stiller de gjerne opp på, men synes den positive holdningen til deres bofellesskap ikke gjenspeiler seg i konkrete tiltak fra det offentliges side.

– Vi er overbevist om at det er god økonomi for samfunnet å danne slike bofellesskap. Kommuner burde stimulere til opprettelsen av dem ved å ha tilgjengelige tomter, og Husbanken kunne ha ordninger som letter finansieringen, mener Thor Herman.

– Det snakkes ofte om at ensomhet er et folkehelseproblem. Er ensomhet et fremmedord her?

– Hvis du ønsker selskap kan du ta med kaffekoppen ut på tunet. Da er det bestandig noen som kommer i samme ærend, ifølge den glade gjengen på Solvang.