Ordfører: – Aldersvennlighet er å ta de eldre på alvor

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 13.04.23 (oppdatert 13.04.23)
Ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne, mener at aldersvennlighet er å ta eldre på alvor. Foto: Stange kommune.
Ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne, mener at aldersvennlighet er å ta eldre på alvor. Foto: Stange kommune.

Ordfører: – Aldersvennlighet er å ta de eldre på alvor

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 11.12.20 (oppdatert 11.12.20)

– Det er økt oppmerksomhet om aldersvennlighet, men vi er ikke i mål helt enda, sier ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne.

Aldersvennlig Norge har tatt en prat med ordføreren i nabokommunen til Hamar om hvordan de jobber med med aldersvennlighet på Innlandet.

Røhne har vært ordfører i Stange kommune i 13 år. Ordføreren sitter også i Rådet for et aldersvennlig Norge som representant for KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, og representerer dermed også hele Kommune-Norge i rådet.

Norske kommuner er spesielt viktig i arbeidet med et aldersvennlig Norge. Her trekker Røhne inn KS’ rolle for å bistå prosessene lokalt.

– KS har utarbeidet en egen håndbok som et verktøy for å skape et aldersvennlig lokalsamfunn, sier Røhne.

Røhne er ikke i tvil. Til tross for stramme kommunebudsjetter, er det mye som kan gjøres uten at det er bevilgningene det skal stå på.

Satser på frivillighet

Men noen bevilgninger må til.

– Vi har ansatt en egen frivillighetskoordinator som skal utarbeide en frivillighetsstrategi. På den første samlingen med frivilligheten i Stange, var det over 40 deltakere, sier Røhne.

Han understreker viktigheten av representasjon av eldre.

– Eldre skal være godt representert i arbeidet med strategien. Både som deltakere og som mottakere av frivillig arbeid, sier Røhne.

Ifølge Røhne er aldersvennlighet og frivillighet en stadig viktigere satsing for kommunene.

– Det er veldig mange eldre som ønsker å bidra. Etter et langt liv er det mye kompetanse og erfaring å ta av, og eldres rolle i frivilligheten betyr mye, sier Røhne.

Ordføreren mener de eldre er en viktig ressurs for kommunene.

– De fleste eldre er ganske selvgående, og mange bruker lite helse- og omsorgstjenester. De er en enorm ressurs, påpeker ordføreren.

Flere perspektiver

Som representant for Kommune-Norge tar Røhne med seg det kommunale perspektivet i arbeidet i Rådet for et aldersvennlig Norge. Likevel har rådsarbeidet også gitt nye perspektiver å ta med tilbake til kommunene.

– Perspektivene til alle de andre representantene i rådet gir innsikt og bredere forståelse for temaet aldersvennlighet, sier han.

– Eksempelvis har jeg lært veldig mye om hvordan Husbankens virkemidler kan brukes i kommunene, sier Røhne.

En organisasjon som er også er representert i rådet, er Husbanken ved direktør Osmund Kaldheim.

Aldersvennlig kommune

På Stange har kommunen satt i gang flere satsinger for å skape en aldersvennlig kommune.

– På investeringsbudsjettet har vi en storsatsning på omsorgsleiligheter i sentrum. Det følger strategien i mange sentrale dokumenter å bygge boliger for eldre nær butikker, apoteker og kollektivtransport, sier Røhne.

Ifølge ordføreren skal det være mulig å eie eller leie, alt etter hva som passer den enkelte.

– Vi ønsker oss flere omsorgsboliger på sikt. Så dette har vi en lang horisont på, sier han.

– Jeg merker veldig godt økt interesse for aldersvennlighet og aldersvennlige lokalsamfunn. Jeg blir kanskje ikke stoppet på gata, men jeg ser dette blir stadig et større tema blant kommunene og forvaltningen, sier Røhne.

Reformen Leve hele livet

Innsatsen som kommunene gjør for å skape aldersvennlige kommuner og lokalsamfunn, kommer blant annet fra reformen Leve hele livet, regjeringens kvalitetsreform for eldre.

 – Hvordan har det vært å jobbe med reformen?

– Befolkningsframskrivinger fra SSB viser at mange kommuner vil få et stort antall eldre og færre unge fram mot 2040. Jeg opplever at Leve hele livet og Aldersvennlig Norge har skapt en ramme rundt mye av aktiviteten som allerede skjer i dag. Det skaper bevissthet og muligheter, sier Røhne, som innrømmer at han var skeptisk til hele reformen da den ble lagt fram.

– Det framsto mye som en eksempelsamling og en samling av gode ideer. Ingenting galt med det, men det strategiske elementet var mer krevende å finne Men jeg synes det har begynt å ta en bedre form, sier han.

På hvilken måte?

– Det hjelper oss å tenke langsiktig og aldersvennlighet tidlig i planprosessene. Jeg tror Leve hele livet har skapt større interesse for temaet og stimulert debatten om bærekraft i kommunene, befolkningsframskrivinger og aldersvennlige lokalsamfunn, noe som vi bør tenke mer på i tiden framover, sier ordføreren.

– Leve hele livet har potensial til å løfte fram eldrestemmen tydeligere og bli en del av de  de lokale kommunale prosessene. Og det har vært en viktig positiv utvikling, sier Røhne.

– Men vi er ikke i mål enda, legger han til.

– Hva er aldersvennlighet for deg?

– Det er et lokalsamfunn som har lagt til rette for de eldres deltakelse. Hvor eldre kan ta i bruk sine ressurser i samfunnet de er en del av. Der de opplever at de blir tatt hensyn til og inkludert, men også at de møtes med en forventing til deltakelse i lokalsamfunnet, sier Røhne.

Og legger til:

– Det er å ta de eldre på alvor.

Følg vårt arbeid på Facebook