Vi vil ta mer ansvar og planlegger for pensjonisttilværelsen

Av: Tina Kjensli Dyrseth
Postet: 31.03.23 (oppdatert 12.05.23)
− Vi ser at folk har begynt å planlegge for pensjonisttilværelsen, og det er bra, sier Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge. Foto: Nina Rangøy
− Vi ser at folk har begynt å planlegge for pensjonisttilværelsen, og det er bra, sier Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge. Foto: Nina Rangøy

8 av 10 nordmenn mener at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Vi vil ta mer ansvar i takt med at alderen stiger. I gruppen over 60 år svarer 9 av 10 at den enkelte av oss må ta større ansvar.

Det viser tallene i Helsepolitisk barometer som er gjennomført av Kantar for blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge. Ønsket om å ta ansvar har en liten økning sammenlignet med fjorårets barometer. 

− I det å ta ansvar ligger også planlegging. Ved 60-års alderen har de fleste av oss lagt planer for hvordan vi selv kan bidra til at vi kan leve gode liv etter hvert som vi blir eldre. Det er bra, sier Wenche Halsen, leder i Senteret for et aldersvennlig Norge.

Men det er fortsatt nærmere 10 prosent av de over 60 år som ikke har lagt noen planer eller gjort seg noen tanker om hvordan de skal få det slik de ønsker som pensjonist.

De yngre er mer bevisst

I fjorårets undersøkelse svarte 32 prosent mellom 30 og 44 år at de ikke hadde planlagt noe. I år er tallet 25 prosent. Det betyr at 3 av 4 i den aldersgruppa har begynt å planlegge for det å bli eldre.

Økonomi er det vi planlegger i størst grad. Her svarer halvparten av befolkningen – uansett alder, at de har lagt planer. Egen økonomisk planlegging har økt betydelig sammenlignet med fjorårets barometer. Og de som er mest opptatt av økonomisk planlegging er de mellom 60 og 74 år.

Økt har også bevisstheten rundt hva skal vi fylle tiden vår med, hvordan vi skal planlegge for et sosialt liv og hvordan vi skal bo. Fire av ti er opptatt av å holde seg fysisk aktiv som en del av det å forberede seg på å bli eldre. Her skiller gruppen over 60 år seg ut.

− Når vi vet at vi lever en tredel av livet vårt etter at vi er blitt pensjonister, er det fint å se at mange legger planer for å sikre seg en god alderdom, sier Halsen.

– Vi planlegger for det meste her i livet, og da er det også naturlig at vi skal planlegge for de siste 30 årene.

I Senteret for et aldersvennlig Norge er en av oppgavene å bevisstgjøre innbyggerne på betydningen av å planlegge for egen pensjonisttilværelse. Bli inspirert på planleggelitt.no

Start tidlig

I regjeringens kommende reform "Bo trygt hjemme" er planlegging en viktig del.

− Vi er selvsagt godt fornøyd når vi nå ser at stadig flere får et bevisst forhold til betydningen av å planlegge. I vårt arbeid retter vi oss mot befolkingen fra 55 år og oppover. – Skal du gjøre grep og endringer er det viktig å iverksette det før det er for sent, sier Halsen, og understreker betydning av at vi må få hjelp den dagen vi trenger det.  

Hovedfunn fra senteret sine spørsmål

  • 80% mener at den enkelte selv må ta ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom.

  • 77% i aldersgruppen 45-59 år har lagt planer eller gjort seg opp noen tanker om hvordan de skal få det slik de ønsker som pensjonist.

  • De fleste, 51%, har lagt planer for hvordan de skal sikre seg en trygg økonomi som pensjonist.

  • Familie og venner (65%), bo hjemme lengst mulig (52%) og ivareta egne hobbyer og interesser (46%) er det flest mener vil være viktig når de blir pensjonist.

  • Verdsettelsen av å kunne bo hjemme lengst mulig øker med alderen.

  • Etter fylte 60 år har flertallet (65%) funnet den boligen de vil bo livet ut.

  • 54% mellom 60-74 år svarer at boligens fysiske utforming er årsaken til at de ikke vil bo i dagens bolig livet ut.

Om Helsepolitisk barometer

  • Helsepolitisk barometer er en uavhengig undersøkelse.
  • Målingen er utviklet og eid av markedsanalysebyrå KANTAR.
  • Samarbeidspartnere i årets Helsepolitisk barometer er blant andre Senteret for et aldersvennlig Norge, NHO Geneo, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Psykologforeningen m.fl.
  • Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
  • Undersøkelsen har i overkant av 2000 respondenter.
  • Datainnsamling er gjort mellom 12. desember 2022 og 15. januar 2023.