Reisebrev fra Genève: På utveksling hos WHO

​​​​​​​Som en del av samarbeidsavtalen med Verdens helseorganisasjons globale nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn, er vår prosjektleder Anne Berit Rafoss, på hospitering i Genève. En hektisk arbeidshverdag, som byr på spennende møter og innsikt fra det aldersvennlige arbeidet internasjonalt.

Her er en liten oppsummering fra Anne Berit så lang:

Geneve er livlig i mai. Mot slutten av måneden samles Verdens helseforsamling. Når helseministrene ankommer, blir det travelt med diskusjoner om helsepolitikk. Vi i Senteret for et aldersvennlig Norge skal arrangere en markering av at vi er blitt en offisiell partner i WHOs globale nettverket for aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Til markeringen har vi i samarbeid med Norges delegasjon til FN og Helse- og omsorgsdepartementet, invitert andre land og internasjonale organisasjoner for å diskutere og utveksle tanker og erfaringer om aldersvennlig utvikling så langt og veien fremover.

Møte med alle nettverkspartnerne

Jeg har også deltatt i et stort møte med alle samarbeidspartnere i det globale nettverket, og diskutert organisering og tiltak. Nettverkene rundtomkring i verden er organisert veldig forskjellig. Noen har forankret arbeidet hos sentrale myndigheter, slik som vi har i Norge. I andre land ledes nettverkene av forskere/akademia, uavhengige eller gjennom stiftelser. Alle gjør mye spennende arbeid og får til mange ulike aldersvennlige tiltak. Små og store, i samarbeid med eldre. Mange har også fått med seg ulike sektorer.

I disse møtene deler vi alltid siste nytt. En liten smakebit: i Irland har de for eksempel utnevnt en egen aldersvennlig kontaktperson for togstasjonene i landet. Målet i første omgang er å lage 10 aldersvennlige stasjoner.

WHO har også en egen global database med aldersvennlige tiltak. Denne skal oppdateres og fornyes, og i møtet ble det diskutert flere gode forslag. Det er flere norske tiltak i databasen, men det kan gjerne bli flere.

Evaluering av aldersvennlige tiltak og konferanse i 2026

De siste ukene har jeg også jobbet med kollegaer i WHO for å se på metoder og verktøy for å evaluere aldersvennlige tiltak og mulige indikatorer. For skal vi måle hva eldre selv opplever av endring? Skal se på systemer, politikk og endringer i samfunnsutviklingen generelt? Eller begge deler? Nye verktøy er under utvikling fra WHO sin side, noen indikatorer for måling kommer slutten av 2024 og mer følger de neste årene.  

WHO planlegger en stor global konferanse i 2026, og her har jeg bidratt med innspill til innhold, format og organisering. Videre har jeg også fått et innblikk i arbeidet WHO har på gang for å motvirke ensomhet og isolasjon, samt de to store kampanjene som skal bidra til mer kontakt mellom generasjoner og bekjempe alderisme.

Jeg har også fått tid til å møte andre land sine representanter i WHO. Vi snakker aldersvennlig og aldring nasjonalt og internasjonalt, og i ettermiddag var jeg og besøkte aldersvennlige Genève. Imponerende lokaliteter rundt om i byen med et veldig mangfoldig tilbud av tjenester, informasjon og ulike tilbud. En slags kombinasjon av seniorsenter og samfunnshus og innbyggertorg i ett.

Å reise gir perspektiv på vårt arbeid, og jeg ser frem til å fortsette samarbeidet med de norske nettverkskommunene, som får til så mye bra, og dele deres suksesser med internasjonale partnere.