Rådet vil ha lokal sikkerhet og beredskap høyere opp på agendaen

Postet: 16.10.25 (oppdatert 16.10.25)
portrett av Berit Brørby
Berit Brørby, leder Rådet for et aldersvennlig Norge.

Rådet for et aldersvennlig Norge er bekymret for sikkerhet og beredskap i lokalsamfunnene i lys av endringene i demografien og en aldrende befolkning. De mener dette må høyere opp på agendaen i flere av departementene, og har sendt sin bekymring til fem av landets ansvarlige statsråder.

De store endringene som kommer i demografien, er vesentlig for sikkerhet og beredskap. Men det eksempelvis i liten grad nevnt i beredskapsmeldingen. Rådet peker i sitt brev til statsrådene på at levende og aldersvennlige lokalsamfunn er viktig i et beredskapsperspektiv.

Kommunerepresentant i Helseberedskapsrådet

Rådet mener at det er viktig å sikre og skape motstandsdyktige kommuner og fylkeskommuner. Og at det må gjøres et felles løft for styrket samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeid er viktig og lønner seg.

Rådet opplever at det er problematisk at ikke kommunene er representert i Helseberedskapsrådet, og mener de bør få en plass her. Det er kommunene som står i førstelinjen ved kriser og hendelser i lokalsamfunnene. Og det er i kommunene beredskapen skjer, og sikkerheten må ivaretas. Kommunene vil vite hva som er forventet og hvilke nye oppgaver de må forberede seg på i tilfelle kriser.

Levende lokalsamfunn er beredskap

Rådet peker på at kommunene må ha beredskapsplaner for mange ulike senario. Omsorgsberedskap og særlig oppmerksomhet på hjemmeboende eldre vil bli stadig viktigere.

Klimaendringer gir mer usikkert vær, og setter oftere kommunal beredskap på prøve. Det er ikke realistisk at kommunene kan forebygge alt. Rådet mener at staten må ta sin del av ansvaret og også sørge for at kommunene får økonomisk kompensasjon for beredskapsplanene og tiltakene de iverksetter.

Spredt bosetning er viktig for beredskapen. Levende lokalsamfunn med aktive lag og organisasjoner som tar tak når det trengs er viktig. Frivilligheten er viktig for beredskapen og har mye å bidra med. Kommunene må derfor ha en helhetlig frivillighetspolitikk som også ivaretar beredskap og sikkerhetstiltak. Staten bør initiere mer forpliktende samhandling mellom frivilligheten og kommunene.

Eldre som ressurs i beredskapssituasjoner

Med strukturene på plass er det lettere å trekke inn ressursene ved behov i en krise, både offentlige og private. At eldrebefolkningen er en viktig ressurs, løfter også rådet frem i sitt brev. De viser til at dette kom tydelig frem i forbindelse med covid-pandemien og behov for ekstra ressurser. For eksempel til vaksinering. Eldre har mye erfaring som vil være nyttig når en krise eller uforutsett situasjon oppstår.

Demografiendringene må inn i planene

Rådet mener det er viktig å få demografiendringene inn i de overordnede planene, slik at de ulike organisasjonene ikke bare har syn for egne oppgaver. Det kan føre til silotenkning og manglende samhandling og koordinering.

Til slutt peker rådet på at kommunene har et generelt godt fundament for beredskap, men at det er viktig at alle innbyggere som har muligheten tar ansvar for egen beredskap. Og samtidig kjenner ansvar for andre i nærområdet. I byer og tettbebyggelse, med lite kjennskap til naboene kan slik beredskap være utfordrende.