Kommune-Norge, forventningsgapet og aldersvennlig utvikling

Postet: 13.10.25 (oppdatert 13.10.25)
To profilbilder ved siden av hverandre
Frode Lindtvedt, avd.dir. lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt og Anne Gamme, fagleder Helse og velferd i KS. Foto: KS

Vi har spurt Frode Lindtvedt og Anne Gamme i KS hva kommunene opplever er den største utfordringen i møte med forventingsgapet. Og hvordan de ser at arbeidet med aldersvennlig lokalsamfunn er med å tette gapet.

Forventningsgapet slik KS presenterer det, handler om at kommunene står i et krevende gap mellom forventninger og krav fra innbyggere, statlige myndigheter og andre aktører på den ene siden og knappe ressurser på den andre – både folk og penger.

Frode Lindtvedt, avd.dir. lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid og Anne Gamme, fagleder Helse og velferdog i KS inntar scenen på den nasjonale konferansen Sammen for et aldersvennlig Norge 2025 28. oktober på Gardermoen, for å snakke mer om nettopp dette. Og hvordan en mer aldersvennlig samfunnsutvikling kan bidra til å tette gapet.

For lite lokalt handlingsrom

Hvert år sender KS ut et debatthefte for å skape gode diskusjoner lokalt, men ikke minst viktige innspill tilbake til KS. Årets debatthefte har hatt "forventningsgapet" som tema, og er blitt behandlet av kommunestyrer og fylkesting over hele landet. Svarene er systematisert og analysert.

– For lite lokalt handlingsrom og fleksibilitet er en den største utfordringen i kommune-Norge knyttet til forventningsgapet. Hele 85 prosent av kommunene ønsker mer frihet til å forme tjenestene etter egne forutsetninger, oppsummerer Frode.

Han forteller at kommunene etterlyser tillitsbasert styring og et enklere regelverk som gir rom for nytenkning.

–  Kommunene opplever at statlig detaljstyring begrenser muligheten til å tilpasse tjenester til lokale behov, og hemmer både innovasjon og effektivitet, understreker han.

Eldre som ressurs – og boligen som nøkkel

På spørsmål om hvordan KS ser at innsatsen kommunene legger ned i arbeidet for å bli mer aldersvennlige kan bidra til å tette gapet, peker de på to ting: mulighetene og ressursene seniorbefolkningen og tilrettelegging av egen bolig.  

– Når vi greier å kombinere det å løfte frem eldre som ressurs, samtidig som vi kan vise hvordan den enkelte kan mestre sin egen hverdag på en god måte, særlig ved å tilpasse egen bolig til en fremtid med kanskje dårligere funksjon, så har vi kommet et godt skritt videre, sier Anne.

Omstilling krever innovasjon

Både Anne og Frode er klare på at forventningsgapet har direkte konsekvenser for kommunenes arbeid. Med færre ressurser og flere eldre må kommunene tenke nytt.

– Kommuner jobber nå hardt for å omstille seg til en ny virkelighet. En slik omstillingsprosess handler om innovasjon og nytenkning, forsøk og organisering av arbeidet på nye måter.

– Dette er ikke bare en ressursutfordring, men en mulighet til å skape mer bærekraftige og aldersvennlige lokalsamfunn, avslutter Anne.

Vil du høre mer fra Frode og Anne? Meld deg på som digital deltaker på konferansen Sammen for et aldersvennlig Norge 2025.