Forebygging og folkehelse må styrkes i fremtidens helse- og omsorgstjeneste

I sitt innspill til Helsereformutvalget etterlyser Rådet for et aldersvennlig Norge et klarere skifte fra behandling til forebygging, tidlig innsats og rehabilitering for å sikre bærekraftige tjenester og bedre livskvalitet.

– For å sikre bærekraft i helse- og omsorgstjenestene må vi flytte tyngdepunktet fra reparasjon til forebygging, sier Berit Brørby, leder av Rådet for et aldersvennlig Norge.

Brørby er utnevnt av regjeringen til å sitt i Helsereformutvalgets referansegruppe. Utvalget skal utrede og foreslå løsninger for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert tjeneste.

– Økende levealder og endrede sykdomsbilder forsterker behovet for et helsesystem som styrker egenmestring, funksjonsevne og livskvalitet gjennom hele livsløpet. En helsereform som skal være bærekraftig over tid må inkludere forebygging, tidlig innsats og rehabilitering som sentrale strategiske satsingsområder, understreker hun.

Rådet for et aldersvennlig Norge anbefaler at utvalget utvider perspektivet fra et behandlingsorientert til et helsefremmende og forebyggende fokus.

Utvider perspektivet

Referansegruppen ble orientert om at i internasjonale sammenligninger skårer Norge lavt på bruk av midler på folkehelse. På måling av effekter av folkehelse, som dødelighet/forventet levealder, overvekt/fedme og røyking, så skårer vi jevnt over bedre enn OECD-snittet.

Ikke all forebygging er kostnadseffektiv. Det forutsetter at tiltakene er kunnskapsbaserte og målrettede. Likevel er det bred enighet om at helsepolitikken skal bidra til at befolkningen lever lengst mulig med best mulig livskvalitet – et prinsipp som blant annet er nedfelt i folkehelseloven og understøttet av prioriteringsutvalg og nasjonale strategier.

– Forebygging handler ikke bare om økonomi, men også om verdier, livskvalitet og samfunnsansvar. Dermed bør forebygging også omfatte tiltak som fremmer sosial deltakelse og fellesskap, sier Brørby. 

Skriftlig innspill

Rådet for et aldersvennlig Norge har sendt skriftlig innspill til utvalget. Der viser de til at dette ikke bare dreier seg om å vurdere om tiltak har effekter på helsetilstanden, men også om tiltakene oppfattes som rettferdige og legitime blant innbyggerne.

Modellen for en ny helsereform må ivareta hva som er de mest kritiske utfordringene i helsetjenesten som skal løses for hvilke pasientgrupper og hvor de organiseringen utgjør en barriere.

Rehabilitering og habilitering er sentrale virkemidler for å forebygge funksjonsfall, og styrke deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I dag mangler en tilstrekkelig avklaring av oppgaver og ansvar med medfølgende ressurser.

– Den nye helsereformen må ha rehabilitering som et sentralt element og det må foreligge solid kunnskap av hva som gir effekt, mener Berit Brørby på vegne av Rådet for et aldersvennlig Norge.

Helsereformutvalget ledes av Gunnar Bovim, og utvalget skal ha sine anbefalinger klar i form av en NOU i november 2026.

Hele notatet som er sendt inn til helsereformutvalget kan leses her.