Flere nordmenn planlegger for alderdommen

Postet: 18.04.24 (oppdatert 23.04.24)
Wenche Halsen ser i kamera og smiler.
– Vi planlegger for det meste her i livet, og da er det også naturlig at vi skal planlegge for de siste 30 årene, sier Wenche Halsen, leder i Senteret for et aldersvennlig Norge.

8 av 10 nordmenn mener at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Vi vil ta mer ansvar i takt med at alderen stiger, og ved 45 års alderen har de fleste av oss gjort oss noen tanker om hvordan vi vil ha det eller lagt planer for pensjonisttilværelsen.

Det viser tallene i Helsepolitisk barometer som er gjennomført av Kantar for blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge.

− Ønsket om å ta ansvar går litt tilbake fra i fjor. Samtidig er det flere som har gjort seg noen tanker, eller lagt en plan for å få den tilværelsen de ønsker som pensjonist. Det er bra, sier Wenche Halsen, leder i Senteret for et aldersvennlig Norge, og legger til: Har vi et bevisst forhold til hvordan vi vil leve og bo, og legger planer for det, er det et godt grunnlag for et bra liv.

Det er likevel viktig å merke seg at fortsatt er mange som skyver det å bli eldre foran seg. Nær 10 prosent av de over 60 år svarer at de ikke har lagt noen planer eller tenkt på hvordan de vil ha det som pensjonist.

De yngre mener vi må ta mer ansvar selv

Både enigheten om og støtten til å ta ansvar for tilværelsen øker med alderen, men blant de eldste synker oppslutningen sammenlignet med tidligere år.

I 2023 mente 93 prosent av de over 75 år at folk burde ta større ansvar for sin egen alderdom, mens tallet har sunket til 86 prosent i år. For aldersgruppen 60-74 år har oppslutningen gått ned fra 91 prosent til 85 prosent. Blant de under 30 år har oppslutningen økt fra 67 prosent i 2023 til 70 prosent i år.

Økonomiplanlegging på topp

Planlegging er en viktig del av det å ta ansvar. Åtte av 10 har lagt en plan eller gjort seg noen tanker om hvordan de skal få de slik de ønsker som pensjonist.

Økonomiplanlegging er det folk først og fremst planlegger. Her svarer halvparten av befolkningen – uansett alder, at de har lagt planer. Egen økonomisk planlegging har økt betydelig de to siste årene, fra 46 prosent i 2022 til 53 prosent i 2024. Og det er først og fremst de mellom 45 og 59 år som er opptatt av dette.

Økt har også bevisstheten rundt hva skal vi fylle tiden med og hvordan vi skal holde oss fysisk aktive når vi blir eldre. Vi verdsetter det å kunne bo hjemme lengst mulig, og en av tre har tanker om hvilken type bolig de ønsker for å få en god alderdom.  

Det er aldri for seint

− Når vi vet at vi lever en tredel av livet vårt etter at vi er blitt pensjonister, er det fint å se at mange legger planer for å sikre seg en god alderdom, sier Halsen.

– Vi planlegger for det meste her i livet, og da er det også naturlig at vi skal planlegge for de siste 30 årene. Skal du gjøre grep og endringer er det viktig å iverksette det før det er for sent, sier Halsen, og understreker betydning av at vi må få hjelp den dagen vi trenger det. 

I Senteret for et aldersvennlig Norge er en av oppgavene å bevisstgjøre innbyggerne på betydningen av å planlegge for egen pensjonisttilværelse. Bli inspirert på planleggelitt.no

Hovedfunn fra senteret sine spørsmål

  • 79 % mener at den enkelte selv må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom.
  • 80 % i aldersgruppen 45-59 år har lagt planer eller gjort seg opp noen tanker om hvordan de skal få det slik de ønsker som pensjonist.
  • De fleste, 53 %, har lagt planer for hvordan de skal sikre seg en trygg økonomi som pensjonist. Dette forsterker seg fra 46 % i 2022, og er det området som viser størst endring de siste to årene. 
  • Familie og venner (59 %), bo hjemme lengst mulig (49 %) og mulighet for fysisk aktivitet (47 %) er det flest mener vil være viktig når de blir pensjonist.
  • Verdsettelsen av å kunne bo hjemme lengst mulig øker med alderen.
  • På spørsmål om hvilke tjenester man er villig til å betale for slik at man kan bo hjemme lengst mulig er det rengjøring som topper listen med 50 %, etterfulgt av praktisk hjelp i hjemmet (40 %) og snømåking/plenklipping (36 %). 
  • På spørsmål om hva man mener det offentlige bør betale, er det regelmessig tilsyn flest (63 %) peker på, deretter praktisk hjelp i hjemmet (45 %) og hjelp til innkjøp og levering av varer (21 %). 
     

 

Om Helsepolitisk barometer

  • Helsepolitisk barometer er en uavhengig undersøkelse.
  • Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. 
  • Målingen er utviklet og eid av markedsanalysebyrå KANTAR.
  • Samarbeidspartnere i årets Helsepolitisk barometer er blant andre Senteret for et aldersvennlig Norge, NHO Geneo,Pårørendealliansen, Psykologforeningen m.fl.
  • Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
  • Undersøkelsen har i overkant av 2000 respondenter.
  • Datainnsamling er gjort mellom 8. desember 2023 og 8. januar 2024.