Arkitektene vil bygge et mer aldersvennlig Norge

Hvordan vi bygger for fremtiden handler om livskvalitet, folkehelse og samfunnsøkonomi. Nå blir Norske arkitekters landsforbund (NAL) samarbeidspartner med Senteret for et aldersvennlig Norge.

– Den demografiske utviklingen i Norge gjør at behovet for aldersvennlige løsninger blir stadig mer presserende. For arkitekter betyr dette nye krav til hvordan vi planlegger og utformer bygg og omgivelser – fra boligformer som eldreboliger og demenslandsbyer, til sykehjem og sosiale møteplasser, sier Tina Larsen, president i NAL.

– Samarbeid gjør oss alle sterkere, og det at Senteret for et aldersvennlig Norge anerkjenner arkitekturens betydning, er i seg selv en god start på dette.

– Samarbeidet med NAL gir oss verdifull fagkompetanse og nye perspektiver. Sammen kan vi utvikle løsninger som styrker både folkehelsen og den aldersvennlige samfunnsutviklingen, sier Nina Beate Myklebust, leder for Senteret for et aldersvennlig Norge.

Norge har et stort innovasjonspotensial

Arkitekter har en nøkkelrolle i å skape trygge og sosiale boliger og møteplasser. Tina mener Norge har et stor innovasjonspotensial her.

– Vi kan ikke ta oss råd til å bygge dårlig. Tak og vegger er ikke arkitektur, det er byggeri, og arkitektur uten arkitekter er risikosport.

– Vi må ikke bygge eldre-ghettoer, men boliger og nabolag der generasjonene kan møtes og leve godt sammen. Arkitektur og kvalifisert arkitekturkompetanse er en viktig del av løsningen, understreker Tina.

Fremtidens arkitekter

NAL er allerede godt kjent til aldersvennligtematikken. I 2019 laget de Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling på oppdrag for Helsedirektoratet. Aldersvennligtematikken ser Tina som relevant for flere deler av medlemsorganisasjonen.

– Særlig for vår anskaffelsesavdeling, som arbeider med bestillerkompetanse og hvordan man etterspør løsninger i plan- og byggeprosesser.

Samtidig peker hun på fagavdelingen og arbeidet opp mot utdanningsinstitusjonene.

– Det er helt sentralt at fremtidens arkitekter får innsikt i hvordan demografiske endringer former behovene for nye løsninger.

Estetikken er viktig

Selv om arkitektur handler om mer enn estetikk, så er også arkitekturens visuelle og sanselige kvaliteter svært viktig, både for unge og eldre. 

– Utformingen av våre omgivelser kan kompensere og støtte ulike former for funksjonsnedsettelser, som nedsatt hørsel, syn eller balanseevne. En bevisst bruk av farger, materialer, belysning, akustiske kvaliteter og nærhet til natur og trær kan bidra til inspirasjon, trivsel, mestring og bedre livskvalitet, sier Tina.  

Samfunnsøkonomi

God arkitektur er god samfunnsøkonomi.

– Norge må nå benytte seg av arkitektens innovasjonskraft og kreativitet for å skape gode, sosiale og trivselsfremmende nabolag, både gjennom nybygging og transformasjon og gjenbruk av eksisterende bebyggelse, mener Tina.

God og klok arkitektur er inspirerende og fint, samtidig som det er knallhard samfunnsøkonomi.

– God arkitektur er en samfunnsvaksine som kan forebygge ensomhet, mistrivsel og utenforskap. Gjennom et godt samarbeid med senteret kan vi sammen fremme den forebyggende kraften i å tenke gode arkitektoniske løsninger helt fra start, sier Tina.

– Vi ser frem til å jobbe tett med NAL, både i partnerskapet og i møte med kommuner og andre aktører. Nasjonalt og internasjonalt. Sammen kan vi løfte frem betydningen av aldersvennlig utvikling av bygg og utviklingen av inkluderende nærmiljøer, avslutter Nina.