Dette får menn til å delta i frivilligheten

Forskning peker på at det å være aktiv og sosial gjennom frivillig arbeid har stor betydning for både fysisk og psykisk helse. Det kan bidra til bedre livskvalitet, bedre helse og mindre ensomhet. Likevel er det mange som ikke deltar. Blant personer over 60 år som ikke gjør frivillig arbeid i dag, svarer så mange som 37 prosent at de egentlig kunne tenke seg å delta i en aktivitet eller sak de er opptatt av. Så, hvorfor gjør de ikke det?

– For mange handler nok ikke utfordringen om manglende vilje, men om å finne tilbud som oppleves relevante, sier Bjarne Mæland (62).

Da han ble ufør i midten av 50-årene, merket han godt at det manglet tilbud til «sånne som ham».

– Livet endret seg ganske brått og dramatisk for meg. Mens andre fortsatt gikk på jobb, satt jeg plutselig igjen hjemme og lurte på hva jeg skulle fylle dagene med. Det eneste aktivitetstilbudet som fantes i kommunen den gangen, var å drikke kaffe med pensjonistene. Det passet ikke helt for meg, så da var det heller ikke noe jeg oppsøkte.

Trekkes mot aktiviteter

Veien ut av arbeidslivet er et vendepunkt mange menn undervurderer. Uten en plan for hva man vil fylle tiden med, eller et relevant aktivitetstilbud, kan hverdagen oppleves tom og stille. Samtidig viser forskning at menn gjerne deltar i sosiale fellesskap når møtepunktene bygges rundt en aktivitet – som en tur, et prosjekt, et foredrag eller en praktisk oppgave.

Det bekrefter Mæland, som de siste årene vært med på å utvikle den sosiale møteplassen MannKan i Sola kommune. Tilbudet er bygget på menns interesser, og drives i stor grad av deltakerne selv. Med støtte fra Sola Frivilligsentral, som blant annet styrer økonomien, samler MannKan i dag hundrevis av menn hver eneste uke.

– Her er det lav terskel for å delta, og rammen rundt treffene er ofte et relevant foredrag, et spennende bedriftsbesøk eller «Kaffe og drøs», der noen av oss baker og arrangerer selve treffet. MannKan har blitt utrolig populært, sier Mæland, som i dag deltar i ledelsen.

Må oppleves relevant

Erfaringen til Mæland er ikke unik. Gjennom relevante aktiviteter, faste møtepunkter og uformelle fellesskap opplever mange menn større tilhørighet. Det fører igjen til flere sosiale relasjoner. Over tid går mange også fra å delta til å bidra selv – ved å hjelpe til, arrangere aktiviteter eller invitere andre med. Og det er her mange opplever de virkelig gode helsegevinstene.

– Vi tenker at vi må få flere eldre til å bidra i frivilligheten, men for mange handler det først og fremst om å ha et sted å delta. Det er også en viktig forskjell mellom det å delta i en aktivitet og det å være frivillig, sier Michelle Grude Heggen, rådgiver folkehelse i Norges Frivilligsentraler.

Hun forklarer at deltakelse handler om å være med, mens frivillig engasjement ofte innebærer mer ansvar og oppgaver. For mange må det første komme før det andre.

– Forskning viser at ensomhet ikke nødvendigvis handler om å være alene, men om mangel på tilhørighet og meningsfulle relasjoner. Enkeltstående aktiviteter har ofte begrenset effekt dersom de ikke bidrar til stabile relasjoner over tid. Det er fellesskapet som gjør at folk blir værende, og som fører til at man også ønsker å bidra aktivt selv, sier Heggen.

Rådgiveren forteller at seniorer utgjør en viktig gruppe i norsk frivillighet, men at deltakelsen varierer. Mange over 60 år er aktive frivillige, men langt i fra alle. Samtidig er dette en aldersgruppe hvor mange har både tid, erfaring og fleksibilitet til å bidra dersom rammene oppleves riktige.

Flere undersøkelser peker på et tydelig potensial: Mange som ikke deltar aktivt i frivillighet i dag, sier at de kunne tenke seg å bidra hvis de ble spurt direkte, eller dersom tilbudene var mer tilpasset deres interesser.

– Engasjerte seniorer representerer et stort potensial for frivilligheten i Norge. Mange har mye å bidra med, men forventer å kunne bidra på egne premisser og med egne interesser. Skal flere delta, må det tenkes litt nytt, sier Heggen.

Hun peker på at dagens seniorer i større grad ønsker å bestemme hva de vil gjøre, hvor mye de vil bidra og når det passer. Nettopp derfor er det avgjørende å bevare det som ligger i ordet frivillighet – at deltakelsen oppleves som nettopp frivillig.

Samtidig understreker Heggen betydningen av å få flere med.

– Vi vet at frivillig aktivitet gir dokumenterte effekter for den enkelte i form av bedre helse, økt livskvalitet og mindre ensomhet. Og som en stor bonus får samfunnet tilgang til en betydelig og ofte uutnyttet ressurs.

 En enkel, uformell ramme

Men hva skal egentlig til for å få flere menn med i frivilligheten? Felles for mange av tilbudene som lykkes med å tiltrekke menn, er at de tar utgangspunkt i konkrete aktiviteter, uformelle møteplasser og lave forventninger til deltakerne. Det kjenner René Jønnvoll godt igjen. Gjennom jobben som veileder i Blå Kors har han ansvar for aktivitetstilbudet Skogens Menn.

– Mange av dem som trenger aller mest å komme seg ut og være sosiale, sitter godt i sofaen. Ofte venter de bare på en invitasjon, eller en aktivitet som føles relevant, sier han.

Hos Skogens Menn i Fredrikstad møtes deltakerne ute i skogen én gang i uken. Det er verken krav til utstyr, ferdigheter eller fysisk form – bare et ønske om å være med. Aktivitetene er konkrete: rydde kratt, tenne bål, kjøre drone, fiske, hogge ved eller lage enkel mat ute. Rammene uformelle, deltakerne bidrar etter evne, og tempoet tilpasses den enkelte.

– Det er ikke først og fremst arbeidet eller aktiviteten som er målet. Skogens Menn er ment å være en møteplass for gode samtaler og fellesskap, slik at folk kommer tilbake – og blir med fast, sier Jønnvoll.

Han understreker at det ikke skorter på gode tilbud i frivilligheten, men mener mye dessverre ikke treffer menn godt nok. Derfor er Skogens Menn bevisst gjort enkelt: ingen påmelding og ingen krav.

– Vi mannfolk tåler ikke press så godt, så det må være enkelt å bli med, humrer Jønnvoll.

Når ut til flere med samarbeid

Et annet funn som går igjen i flere undersøkelser, er betydningen av personlig kontakt og direkte invitasjoner. Hos Sanitetens forening på Konnerud erfarer de også at menn er en utfordrende målgruppe å nå, og at de ikke nødvendigvis lar seg lokke av de samme aktivitetene og oppmuntringene som kvinner. Foreningen har et fast, ukentlig turtilbud for seniorer, der kvinnene dominerer.

– Kløvertur er enkle turer som kan gjennomføres både som rusletur eller trimtur. Det er en super aktivitet for både kvinner og menn. Vi er en fast gjeng på 10–12 personer som går tur sammen én gang i uken, men kun 2–3 av deltakerne er menn, sier turleder Solveig Mundal.

Hun beskriver samarbeidet med nærmiljøkontakt for seniorer og Konnerud Frivilligsentral som en viktig del av arbeidet med å nå ut til nye deltakere – særlig menn. Samarbeidet gjør det enklere å finne, invitere og følge opp personer som kan ha lyst til å delta. Nærmiljøkontakten bidrar blant annet med å synliggjøre tilbudet i kommunen, koble på relevante nettverk og identifisere målgrupper som ikke allerede er aktive.

– Mange menn vet om tilbudene som finnes, men melder seg ikke på selv. Jeg opplever at det er litt typisk for menn. Vi ser derimot at de gjerne blir med når de får en personlig invitasjon. Jeg tror vi som organiserer aktiviteter må være mer bevisste på hvordan aktivitetene brukes og formidles, slik at flere menn føler at det finnes noe for dem, sier Mundal.

Faiz Ahmed peker også på at den personlige invitasjonen er viktig. Selv var han ikke i tvil om hva han skulle bruke tiden sin på da han ble pensjonist: han skulle melde seg som frivillig. Ved Maglerud frivilligsentral har han vært med å skape et flerkulturelt treffsted for seniormenn. Hver tirsdag møtes en god gjeng med menn til ulike aktiviteter. Alt fra turer i nærmiljøet til trening og foredrag med ulike av temaer.

–  Hovedmålet er fellesskap og forebygging av ensomhet. Tirsdagene har blitt et viktig holdepunkt for mange, og vi ser at behovet er stort. Tilbakemeldingene er at de vil møtes flere dager i uka, smiler Ahmed. 

Han bruker sitt eget nettverk, men også deltakerne sine nettverk for å få nå ut til flere deltakere.

– Den personlige invitasjonen er noe av det viktigste for å få de til å møte opp. Men vi ser også betydningen av at det ligger i nærheten av der de bor. Det finnes flere lignende møteplasser i andre bydeler. Da det ble snakk om å samle dette til en felles møteplass, var tilbakemeldingene tydelige på at kort vei var viktig for å kunne møte opp.