Etter den tredje globale kongressen for aldersvennlige byer og lokalsamfunn i San Sebastián i juni, er retningen for det internasjonale aldersvennlige arbeidet tydelig. 1100 deltakerne fra 79 land viste at interessen for aldersvennlig samfunnsutvikling er stor, og at behovet for kunnskap, evaluering og mer støtte og synlighet til arbeidet øker.
I diskusjonene i Verdens helseorganisasjon sitt globale nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn, der Norge er partner, peker det seg særlig ut noen utviklingstrekk som forventes å få betydning for arbeidet de kommende årene.
Evaluering, forskning og måling
Et tydelig signal internasjonalt er ønsket om bedre evaluering av effektene av aldersvennlig arbeid.
– Mange kommuner og lokalsamfunn gjennomfører tiltak som oppleves som nyttige, og det blir gjort evalueringer og undersøkelser. Samtidig ser vi et økende behov for å kunne vise hvilke langsiktige resultater tiltakene gir, sier Anne Berit.
Hun forteller at det fra WHO sin side vil være enda større oppmerksomhet på evaluering, måling og forskning.
– Målet er å bygge et enda sterkere kunnskapsgrunnlag som gjør det lettere å prioritere tiltak som gir størst verdi for innbyggerne.
Nye samfunnsutfordringer blir en del av det aldersvennlige arbeidet
Etter kongressen i juni er det også klart at det aldersvennlige perspektivet i tiden fremover vil utvides til flere områder.
Temaer som beredskap, digital inkludering og kontakt mellom generasjoner løftes stadig oftere fram som viktige deler av et aldersvennlig samfunn.
– Dette handler om hvordan lokalsamfunn kan styrke både deltakelse, trygghet og tilhørighet i møte med raske samfunnsendringer, understreker Anne Berit
– Utviklingen viser at aldersvennlig i økende grad ses som en del av den brede samfunnsutviklingen, ikke som et avgrenset fagområde.
Et nytt verktøy gjør forskning mer tilgjengelig
Et spennende initiativ i WHO-nettverket er utviklingen av Megamap. Dette er et verktøy som nettopp samler forskning og kunnskap om aldersvennlig samfunnsutvikling fra hele verden.
– Ambisjonen er å gjøre det enklere for kommuner, organisasjoner, forskere og andre aktører å finne relevant kunnskap på tvers av temaer, forklarer Anne Berit.
Verktøyet ble prelansert under kongressen i juni, og interessen har vært stor.
– Det er fortsatt litt arbeid som gjenstår før lanseringen i november. Vi ser at dette blir et verdifullt verktøy som også norske aktører kan ta i bruk.
Kobles tettere på det internasjonale arbeidet
Flere fra den norske delegasjonen som deltok i San Sebastian er invitert til å dele kunnskap og erfaringer i ulike internasjonale sammenhenger i tiden framover.
Anne Berit forteller at senteret skal følge opp det internasjonale arbeidet gjennom webinarer, erfaringsdeling og formidling av gode eksempler.
– Internasjonalt ser vi et økende engasjement for å finne løsninger som gjør det mulig å bo godt, delta aktivt og leve gode liv gjennom hele livsløpet.
– For norske kommuner og samarbeidspartnere gir det internasjonale arbeidet tilgang til ny kunnskap, nye nettverk og inspirasjon fra lokalsamfunn over hele verden som arbeider med de samme utfordringene, avslutter hun.