Hvor fornøyd er eldre med livet?

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 15.11.21 (oppdatert 15.11.21)
Resultatene fra Livskvalitetundersøkelsen 2021 bestrider forestillingen mange har om eldre. Foto: Unsplash

Resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2021 viser at i det store og hele, så er eldre i Norge godt tilfreds med livet. Livskvaliteten i befolkningen som helhet er imidlertid sosialt skjevfordelt.

I mars i år gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal befolkningsundersøkelse om livskvalitet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det er andre gang dette gjøres, og målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det, hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv, og hvordan livskvaliteten er fordelt mellom ulike grupper i samfunnet.

Tidligere i november ble resultatene presentert.

Levekår og pandemi

Livskvalitet handler om hvordan vi opplever livet, men også om de objektive sidene ved livssituasjonen – slik som inntekt, utdanning, jobbsituasjon og helse er viktige faktorer.

I undersøkelsen svarer 21 prosent av befolkningen at de har høy tilfredshet med livet, mens 28 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet.

De som skårer høyest er personer med høy inntekt. De er mer fornøyde med helsa, fritiden og økonomien sin enn resten av befolkningen. Denne gruppen opplever også mer mening i livet og at de har mer givende sosiale relasjoner. Videre har personer i alderen mellom 45-79 år, yrkesaktive og personer med høyre utdanning, høy skår.

Sammenlignet med 2020, er vi blitt mindre fornøyd med livet under pandemien. Da svarte 26 prosent at de var tilfredse med livet, mens 22 prosent svarte at de var lite tilfredse med livet.

Eldre er en ressurs

Sett i et aldersvennlig perspektiv, viser resultatene at eldre generelt er mer tilfredse med livet – enn de yngre. Unntakene gjelder egen fysisk helse, optimisme for framtiden og om man opplever å ha givende sosiale relasjoner.

− Resultatene fra livskvalitetundersøkelsen bestrider forestillingen mange har om eldre som stakkarslige, ensomme personer som samfunnet må ivareta. Eldre med god livskvalitet som gis muligheter til å bidra med sine ressurser i samfunnet, er en god kapital å bygge på for å opprettholde en bærekraftig velferdsutvikling, mener Wenche Halsen, leder i Senteret for et aldersvennlig Norge.

Noe usikkerhet

Svarprosenten blant de over 80 år er imidlertid noe lavere enn i de andre gruppene. Dermed er også resultatene noe med usikre.

SSB understreker at ettersom undersøkelsen er på web kan det tenkes at det i stor grad er de eldre med god helse, digitale ferdigheter og som eventuelt har noen til å hjelpe seg som besvarer undersøkelsen.

Les flere kommentarer til undersøkelsen på Helsedirektoratets nettsider.

Livskvalitetsundersøkelsen 2021

Utvalget består av 40 000 personer fra 18 år og over med en svarprosent på 44 %.

Høy tilfredshet = svarer 9 eller 10 på en skala fra 0-10.
Lav tilfredshet = svarer mellom 0 og 5 på en skala fra 0-10.

Undersøkelsen har spørsmål om levekår som er de objektive, målbare sidene ved livet og subjektiv livskvalitet som handler mer om hvordan vi opplever disse levekårene. Det er utviklet 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet der én av de tolv er en samleindikator – Tilfredshet med livet alt i alt.

Måleindikatorene er utarbeidet av fagmiljøene i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og OsloMet.

Undersøkelsen i 2020 ble også gjennomført i mars.

Rapporten Livskvalitet i Norge 2021 finner du på SSBs nettsider.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Bli oppdatert på siste nytt fra senteret og arbeidet med et aldersvennlig Norge.