Debatt: Fjern teknologifrykt blant eldre

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 22.10.21 (oppdatert 22.10.21)
En smarttelefon ligger i et mørkt rom slik at alle appene lyser opp. Foto
Det norske samfunnet er et av verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse, står det i plattformen fra Hurdal. Og det er bra. Men utfordringen er at hver tiende innbygger ikke er med, skriver Trude Drevland og Line Gaare Paulsen i dette innlegget.

Det å ikke kunne, eller ikke ønske, å beherske digitale løsninger kan gi store negative konsekvenser.

Av Trude Drevland, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge og Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og samfunnskontakt i IKT-Norge og medlem i Rådet for et aldersvennlig Norge.

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 22.oktober

Fra Hurdalsplattformen går det fram at den nye regjeringen vil vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.

Uten at vi vet hva som ligger i dette, vil vi i Rådet for et aldersvennlig Norge heie på alt som er knyttet til eldre og digitalisering. At begrepet aldersvennlig er brukt bare en gang i plattformen synes vi er leit.

Men at det er brukt i sammenheng med digitalisering virker lovende.

Konkrete tiltak

I dag er det om lag 600.000 nordmenn som ikke er digitale enten på grunn av lave ferdigheter eller at de ikke eier smarttelefoner, nettbrett eller PC-er. Den største enkelt-gruppen av ikke-digitale er over 60 år. Tallene er fra Kompetanse Norge, som har gjort en analyse på oppdrag fra den avtroppende regjeringen.

Vi håper den nye regjeringen vil videreføre det som ligger i strategien «Digital hele livet» fra den forrige regjeringen. Dette er et godt grunnlag. Det er imidlertid behov for å iverksette konkrete tiltak for å få med seg alle i en tid hvor stadig flere tjenester blir digitale. Tiltak som sikrer både riktig opplæring, og at de som er engstelige for teknologien får hjelp til å fjerne teknologifrykt.

De digitale ferdighetene er begrenset

Det norske samfunnet er et av verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse, står det i plattformen fra Hurdal. Og det er bra. Men utfordringen er at hver tiende innbygger ikke er med. Risikoen er stor for at denne gruppen bare øker etter hvert som stadig nye løsninger kommer og vi blir flere eldre.

Det skal noe til å henge med i svingene selv om en har en viss trygghet i hvordan ting fungerer.

At den digitale utviklingen går fort, har vi lært i pandemien. Med denne erfaringen ser vi også at vi er meget tilvenningsdyktige. Over natten i mars i fjor ble livene våre flyttet hjem og alt foregikk digitalt.

Og la det være sagt. Gruppen eldre er like innbyrdes forskjellig som alle andre aldersgrupperinger. Og de fleste greier seg godt. Men tallene viser at de digitale ferdighetene blir mer og mer begrenset etter hvert som alderen øker. Og de minst digitale er over 80 år. Mens de digitale tjenestene og oppgavene er like for alle uansett alder.

Helt dagligdagse gjøremål som alle trenger å utføre uansett alder er digitale: betale regninger, hente post, kjøpe billetter, lese aviser, bestille på restaurant og ha kontakt med venner og familie.

Digital kompetanse er nødvendig

Det å ikke kunne, eller ikke ønske, å beherske digitale løsninger kan gi store negative konsekvenser som ensomhet og utenforskap. Og det kan bety ekstra kostnader fordi det er gebyr på ikke å bruke den digitale løsningen.

Nye tjenester kommer til. Digitale legebesøk blir stadig vanligere.

Eldre har mer bruk for legetjenester enn yngre. Det må legges opp til at alle kan få tilgang på denne type tjenester. Digitale kompetanse er en nødvendig forberedelse til den dagen vi trenger helse- og omsorgstjenester.

Politikernes ansvar

Det er politikernes ansvar å sørge for at alle er inne før det analoge lyset slukkes. Det finnes en rekke bra initiativ og kursing, men utfordringen er at en ikke fanger opp alle om det ikke gjøres som et felles og helhetlig løft.

Ett av tiltakene fra den nye regjeringen er å sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil. Og for å få til dette må teknologi tas i bruk.

Å kunne bo trygt og godt hjemme hos oss selv så lenge som mulig, har vært et tema vi har arbeidet mye med i rådet. Dette koblet til teknologi. Men hvis det første møte med teknologi og digitale løsninger er når vi er blitt omsorgstrengende, er det for sent. Teknologien vil for mange være fremmed og skape usikkerhet.

Angår hele storsamfunnet

Det sittende rådet for et aldersvennlig Norge avslutter sin periode ved årsskiftet. Noe av det vi har lært disse fire årene er betydningen av å operere på tvers av sektorer og næringer for å ivareta velferden i en tid med flere eldre og færre unge.

Den demografiske utvikling er samfunnsutvikling – ikke helse og omsorg.

Det angår hele storsamfunnet og det må tenkes og jobbes på tvers for å sikre et bærekraftig samfunn. En voksende gruppe eldre som ikke er digitale, er ikke bærekraftig. Å jobbe for å få til et aldersvennlig samfunn må sees som en del av bærekraftsarbeidet.

Ansvaret ligger i Kommunaldepartementet. Det gjør også ansvaret for modernisering og IKT. Det er avgjørende at alle departement har fokus både på bærekraft og digitalisering og at kommunalministeren får ressurser og gjennomslag slik at konkrete tiltak kan gjennomføres.