Kronikk: Hvordan unngå at en digital alderdom bare blir for de få

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 16.08.21 (oppdatert 16.08.21)
«Data-Geir» fra jobben følger ikke med hjem til pensjonisttilværelsen, skriver rådsleder Trude Drevland og rådsmedlem Line Gaare Paulsen i denne kronikken.

Hvorfor skal besteforeldre på besøk hos barn og barnebarn i byen være nødt til å grue seg for å ta bussen?

Av Wenche Halsen, leder Senteret for et Aldersvennlig Norge.

Kronikken stod på trykk i Aftenposten 15. august 2021.

Et aldersvennlig samfunn må gjelde alle områder – også digitalisering. Et samfunn der eldre faller utenfor fordi de ikke har kunnskap om hvordan ting virker, eller ikke forstår nytten, er ikke akseptabelt.

600.000 nordmenn er ikke digitale fordi de ikke eier smarttelefon, PC eller nettbrett, eller fordi de ikke kan å bruke produktene.

Det viser en rapport fra Kompetanse Norge, som ble gjennomført tidligere i år. Dette utgjør mer enn hver tiende nordmann. Personer som er 60 år og eldre, er en gruppe med svakere digitale ferdigheter enn den øvrige befolkningen.

De eldre oppgir at de har andre behov enn gjennomsnittet. Men også de trenger å betale regninger, kjøpe billett til bussen, søke informasjon og holde kontakt med familie og venner. Det siste er av stor betydning for å forebygge og redusere ensomhet.

Stor gevinst

Vi skal bo hjemme så lenge som mulig. Velferdsteknologi, eller kall det gjerne hverdagsteknologi, skal bidra til å løse dette. Da må vi også sørge for at brukerne har fått digital kunnskap, og at de føler seg trygge og komfortable i møte med denne teknologien.

Ved å heve eldres digitale kompetanse vil de være selvhjulpne i egne hjem lenger. 70 prosent av dem over 76 år har brukt en digital omsorgstjeneste under pandemien, viser en undersøkelse gjennomført av internettstiftelsen Svenskarna och internett. Aldersgruppen er også den med flest nye internettbrukere.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Den er viktig. Den betyr innovasjon og nye muligheter. Vi ønsker på ingen måte å stille tiden tilbake. Men de digitale løsningene må virke for alle før andre løsninger slettes.

Forvirrende regninger

Busselskaper tillater ikke bruk av kontanter og sier det er et bransjestandpunkt under koronaen. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier det ikke er belegg i loven for å nekte kontant betaling. Ja, vel.

Likevel fikk en eldre dame fra Ytre Arna bot for manglende billett etter at sjåføren sa nei til å ta imot kontantbetaling. Det hører også med til historien at det ikke finnes billettautomat i området. Hun hadde heller ikke app.

De digitale løsningene må virke for alle før andre løsninger slettes.

Trude Drevland
Trude Drevland er leder i Rådet for et aldersvennlig Norge.

Damen fra Ytre Arna er ikke den eneste som er blitt ilagt gebyr fordi hun ikke har fått kjøpt gyldig billett. De kollektive reisetilbudene er for det meste basert på apper som mange av de eldre ikke har.

Holdeplassene har ikke betalingsautomater, og sjåføren tar ikke imot betaling. Hvorfor skal besteforeldre på besøk hos barn og barnebarn i byen være nødt til å grue seg for å ta bussen?

Banktjenestene er digitale. Regninger kommer som Digipost, som e-post, som et varsel på SMS eller i en kombinasjon. Samme regning flere steder skaper forvirring.

Mange eldre sliter med å få betalt regningene sine selv om de i utgangspunktet har brukt data på jobb tidligere. «Data-Geir» fra jobben følger ikke med hjem til pensjonisttilværelsen. Ber du om å få tilsendt regningen på papir, må du betale omkring 100 kroner i fakturagebyr.

Vaksine og radio

Mange seniorer hadde problemer med å svare på tilbudet om covid-vaksinen fordi tilbudet kom digitalt. Valgkortet kommer i Digipost. For dem som ikke har digital postkasse, vil kortet bli sendt i papir. Men dette vet du ikke før du googler. Er du ikke på nett, er du heller ikke på Google.

– Hvis jeg snakker for fort, så har dere en mulighet å skru over på NRK P1 +. Der snakker de veldig langsomt, sa programlederen på ettermiddagsmagasinet på NRK P1 forleden. Han hadde fått lytterklager på hurtigsnakkingen og understreket at han kom fra «ungdomskanalen» P3.

«Data-Geir» fra jobben følger ikke med hjem til pensjonisttilværelsen

Om vi legger til side stigmatiseringen av P1+-lytterne som trege, så er kanskje NRKs programtilbud et godt eksempel på det å tilby noe for alle, uavhengig av ønsker og behov.

Vet ikke om tilbud

Hva om de offentlige digitale tjenestene hadde valgmuligheter og var tilpasset de enkelte brukergruppenes behov?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med Kommunesektorens Organisasjon (KS) utviklet Digihjelpen. Pr. i dag er 59 kommuner med i ordningen. Den frivillige organisasjonen Seniornett har tilbud om dataopplæring til sine medlemmer.

Line Gaare Paulsen er kommunikasjonsdirektør i IKT Norge og medlem i Rådet for et Aldersvennlig Norge. Foto: Veslemy Vraskar.

Det finnes med andre ord noen tiltak, men disse tjenestene er ikke kjent for dem som faktisk trenger dem. Dessuten er det ikke bare opplæring som skal til. Det er mange som vegrer seg og er datafornektere. Disse må motivers før de faller helt utenfor.

Tjenestene må være brukervennlige og relevante. Her må brukere i alle aldersgrupper tas med på råd når nye tjenester skal utvikles. Noen er i gang. Blant annet DNB, som etter mye kritikk har trukket til seg seniorer i utviklingen av betalingstjenesten Vipps.

Det offentliges rolle

Det offentlige Norge må gå foran som et godt eksempel og være den som har løsninger som er tilpasset brukerne, og som brukerne vil kunne tilegne seg.

Vi i Rådet for et Aldersvennlig Norge støtter og berømmer regjeringens arbeid med inkluderingsstrategien Digital hele livet. Her forventer vi mer enn fine ord. Det må komme konkrete tiltak og planer for gjennomføring.

Det offentlige Norge må gå foran som et godt eksempel.

Vi setter vår lit til at den regjeringen som dannes etter valget, tar dette arbeidet videre. Raskt.

Det bør etableres en digital opplæringsportal for eldre, der målet må være å koble sammen tilbud og etterspørsel av grunnleggende IKT-kompetanse så enkelt som mulig. Det vil være snakk om tilpassede kurstilbud samlet på ett sted. Et tettere samarbeid med næringslivet vil kunne bidra til nye innovative løsninger for å lukke kompetansegap, forhindre utenforskap og sikre bærekraftig vekst.

En mulig NRK-modell

Digitale kommunale hjelpetorg for eldre som trenger råd og hjelp til offentlige tjenester, er lavterskeltilbud som kan settes opp der folk ferdes. For eksempel i biblioteker.

Nye tjenester må utvikles slik at de er mer tilpasset brukerne. Intuitive og relevante brukeropplevelser er avgjørende for at mottagelsen skal bli god.

Kunne en se for seg NRK-modellen der det tilbys forskjellige løsninger til forskjellige behov? Ikke alle har behov for alle valgene, men vi har behov for å kunne velge løsninger som er tilpasset oss selv.

Vår store bekymring er dem som ikke henger med. For å unngå digitalt utenforskap må det etableres en egen plan for hvordan vi skal få med dem som ikke er digitale i dag.

I mellomtiden – vær så snill å tilby et telefonnummer der de som står fast, kan ringe.