Helsedirektøren om eldre og aldring i Norge: En suksesshistorie med uutnyttede muligheter

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 23.10.20 (oppdatert 23.10.20)
Helsedirektør Bjørn Guldvog ser muligheter i tiden som kommer. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

For mange vil pensjonisttilværelsen vare nesten en tredjedel av livet. Det er en suksesshistorie, men vi har likevel en jobb å gjøre, skal vi tro Bjørn Guldvog, helsedirektør i Helsedirektoratet.

Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger. Antall og andel eldre som er over 80 år vil dobles fram mot 2040.

– Vi har ikke fullt og helt sett alle konsekvensene av denne suksessen. Det er en stor utfordring vi som samfunn står overfor nå, sier Guldvog.

Helsedirektøren utdyper.

– Lenger levetid har betydd flere gode leveår i Norge. Denne utviklingen ønsker vi skal fortsette. Men vi har fortsatt mye å lære. Vi må vite hvordan samfunnet kan legge til rette for at alle eldre skal ha et godt liv, og skape en verdig hverdag som er tilpasset den enkelte.

– Hva bekymrer deg med utviklingen med stadig flere eldre?

– Jeg er bekymret for en økning i antall mennesker som er ensomme og en aldrende befolkning som ikke får utnyttet ressursene sine. At de ikke gis mulighet til å opprettholde sine fysiske og mentale evner.

– Det og økte sosiale ulikheter i helse, sier Guldvog.

– Hvilke sosiale ulikheter?

– Vi blir stadig flere eldre som har ulik sosial bakgrunn og stor forskjell i hvilke ressurser de har bygget opp gjennom livet. De med minst ressurser er mest sårbare i en presset tilværelse. Ensomhet, isolasjon og dårlig helse – alt vil slå kraftigere ut for dem, forteller Guldvog.

Planlegging for egen alderdom

Ifølge helsedirektøren er det mye staten og kommunene kan stille opp med, men den viktigste jobben ligger hos hver enkelt.

– De offentlige løsningene som utformes fra stat og kommune må legge større trykk på aldersvennlighet og å forberede de fremtidige eldre på årene som kommer.

Det er viktig at det offentlige bidrar til at hver enkelt får de beste utviklingsmulighetene for fysisk og psykisk helse, understreker Guldvog.

– Her er det som gjøres lokalt i kommunene viktig for om det er enkelt for eldre mennesker å bevare god helse og gode liv. Det gjelder alt fra mat og ernæring, aktiviteter, kultur og det sosiale livet, sier helsedirektøren.

Helsedirektøren trekker også fram at enkeltindividet ikke kan legge alt ansvaret for egen alderdom på det offentlige.

– Det er svært klokt å planlegge og ta ansvar for egen alderdom – for ingen andre kan gjøre det med større innsikt enn deg selv. Samfunnet rundt kan legge til rette og gi de beste mulighetene, resten står du for selv, sier Guldvog.

Likevel er det mye som kan skapes i samspill mellom det offentlige og enkeltindividet.

– For de aller fleste er det viktig å være uavhengig så lenge som mulig. Vi vet at det handler om å være fysisk aktiv, vedlikeholde vennskap, være bevisst på hva man spiser og forsøke å delta sosialt og skape glede for seg selv og andre. Her har også det offentlige et stort ansvar.

– Og så skal så klart helse- og omsorgstjenesten være der når du trenger det, legger Guldvog til.

Lokale initiativ

Det snakkes mye om planlegging for egen alderdom. Men en ting helsedirektøren ønsker samfunnet skal ta tak i, er å involvere godt voksne i planleggingsprosessene lokalt.

– Vi må se på hvordan vi utvikler lokalsamfunnet i en aldersvennlig retning for de neste 15–20 årene. Det tror jeg må gjøres med bedre involvering av de som dette er spesielt relevant for.

Guldvog ønsker flere eksempler på at godt voksne blir invitert inn for å fortelle hvordan de ønsker sitt lokalsamfunn skal være om 10–20 år.

– Da må vi skape flere arenaer for involvering. Politikere nasjonalt, lokalt og forvaltningen har jobb å gjøre i å skape de arenaene. Tidlig innsats for en aldrende befolkning er ofte veldig kostnadseffektive tiltak. Det blir langt dyrere å la være, sier Guldvog.

Et bærekraftig samfunn gjelder ikke bare klima

Guldvog ser utfordringene med en aldrende befolkning og aldersvennlige samfunn i et stort perspektiv, nemlig FNs bærekraftsmål.

– FN har satt i gang et overgripende arbeid for fremtidig bærekraft. Dette gjelder også aldersvennlighet og bærekraftig aldring, sier Guldvog.

Globalt er også utfordringen den samme. En stadig større andel av befolkningen blir gammel i mange land. Det utfordrer statenes økonomiske og sosiale bærekraft.

– Vi må se samlet på den globale utviklingen, lære av hverandre og finne de riktige løsningene som gir oss god livskvalitet gjennom hele livet, sier Guldvog.

Han tror planlegging er nøkkelen.

– Vi behøver større oppmerksomhet hvordan vi planlegger for fremtiden, både som samfunn generelt, men også for hver enkelt av oss, sier Guldvog.

Ifølge Guldvog ønsker pensjonister å bidra mer til samfunnet.

– Når vi er pensjonister i en tredjedel av livet, er det en lang periode vi fremdeles har mye å gi tilbake til samfunnet. Det vil gjøre velferdsordningene mer bærekraftige, sier Guldvog.

– Dette må vi sette i system, slik at de som ønsker det får bruke sine ressurser. Frivilligheten og sivilsamfunnet spiller en nøkkelrolle her, men det må også være økonomiske virkemidler til å understøtte dette. Det er mulig å finne løsninger som gir bedre samfunnsøkonomi og gagner storsamfunnet, og som samtidig gir bedre helse og godt liv for den enkelte. Vinn-vinn løsninger eller kinderegget, avslutter Guldvog.

Les mer

Uncategorized

Aldersvennlig Norge leverer innspill til bærekraftsmålene

Aldersvennlig Norge leverer innspill til bærekraftsmålene

Uncategorized

KS lanserer håndbok for aldersvennlige lokalsamfunn

KS lanserer håndbok for aldersvennlige lokalsamfunn

Uncategorized

Regjeringen lanserer tiltakspakke for sårbare eldre

Regjeringen lanserer tiltakspakke for sårbare eldre

Følg vårt arbeid på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

I nyhetsbrevet vil i gi oppdatering på arbeidet med programmet og rådets engasjement.