Ny forskningsrapport: Eldre flytter mer på seg, men store forskjeller på by og land

Av: Aldersvennlig Norge
Postet: 16.06.20 (oppdatert 16.06.20)
Forskningsleder ved NOVA, Hans Christian Sandlie, med sin nye rapport om eldre adferd på boligmarkedet. Foto: Aldersvennlig Norge

I byene flytter eldre til sentrale aldersvennlige boliger, men på landet går det motsatt vei. Det bekymrer forskningslederen ved NOVA.

– Tradisjonelt har vi sett på eldre som lite mobile på boligmarkedet. Men i løpet av de siste 10–15 årene ser det ut til at de over 60 år, har blitt mer aktive, sier Sandlie.

Det kommer fram i en ny forskningsrapport fra NOVA og NIBR, som på oppdrag fra Husbanken har sett på eldres adferd på boligmarkedet.

I rapporten dokumenterer forskerne at eldre i byer flytter til sentrale boliger som er aldersvennlige, mens tilbudet av slike boliger ikke eksisterer på bygda.

Det bekymrer forskningsleder ved NOVA og rådsmedlem i Rådet for et aldersvennlig Norge, Hans Christian Sandlie, en av forfatterne bak rapporten.

Ifølge Sandlie kan flytting blant eldre være en god ting. At flere eldre finner seg en passende bolig til å bli gammel i, gjør at det blir både billigere og lettere for kommunen å yte tjenester til eldre, samt at de eldre muligens klarer seg selv lenger i egen bolig.

– Behov for hjelp vil før eller siden oppstå for de fleste. Men å flytte til en aldersvennlig bolig vil sannsynligvis utsette slike behov, sier Sandlie.

Med dette bidrar altså de eldre selv til velferdsstatens bærekraft, ifølge Sandlie.

Hans Christian Sandli på sitt kontor hos NOVA på OsloMet. Foto: Aldersvennlig Norge

Utfordringer på landet

Den positive utviklingen skjer stort sett i byene. I distriktet er det en annen historie.

– I distriktet ser vi at eldre flytter til større boliger som ikke er bedre tilpasset alderdom enn den forrige, sier Sandlie.

Det kan bli dyrt og lite effektivt.

– Satt litt på spissen kan vi si at hjemmehjelpen i distriktene i verste fall må bruke mer tid i bil på vei til brukerne enn til å faktisk hjelpe dem, forklarer Sandlie.

Når eldre bor i dårlig tilpassede boliger, kan behovet for hjelp øke. Demografiutviklingen i distriktskommunene viser også at en stadig større andel av innbyggerne blir eldre samtidig som de unge flytter til mer sentrale strøk. Det er en utfordring for kommunenes økonomi.

Men det er ikke nødvendigvis slik at eldre i distriktet ikke ønsker å bo mer aldersvennlig. Boligene er bare rett og slett ikke der.

– Men hva skal kommunene i distriktet gjøre da?

– Rådgivning og informasjon er enkelt og effektivt. Hvis kommunen kan få innbyggerne til å gjøre tilpasninger i egen bolig for alderdom, vil det ha stor nytte uavhengig om de bor på landet eller i byen.

– Kommunene må også bli mer bevisste på hvilken boligmasse de har og hvordan folk skal bo når de blir eldre. Ikke alle skal eller vil bo på institusjon. Om de ønsker å bytte bolig, må det finnes et tilbud der de er, sier Sandlie.

– Kommunene kan vel ikke bare trylle frem noen aldersvennlige boliger på knappe budsjetter?

– Nei, men vi ser at utbyggere ønsker å bygge mer aldersvennlig hvis de får støtte av kommunen til det. Det er rom for at kommunen og utbyggere samarbeider mer. Det må være finansieringsordninger som gjør at det blir attraktivt å bygge ut aldersvennlige boliger, i tillegg til at det finnes kjøpere som etterspør slike boliger, sier Sandlie.

Ikke alle skal bo i Oslo

Sandlie understreker likevel at det ikke finnes én løsning for alle.

– Det er kanskje effektivt ressursutnyttelse å bo i aldersvennlig blokker i Oslo nært kollektivtransport og butikker, men det er ikke for alle. For mange er nærhet til natur og land en viktig kilde til livskvalitet, sier Sandlie.

– Eldre er en sammensatt gruppe med stor individuell variasjon. Et aldersvennlig samfunn må tilrettelegge for denne variasjonen og anerkjenne eldres ulike behov og ressurser, legger Sandlie til.

Følg vårt arbeid på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

I nyhetsbrevet vil i gi oppdatering på arbeidet med programmet og rådets engasjement.